Jeg heter John H. Groberg.

Jeg ble født under depresjonen
i Idaho Falls i Idaho.

Mellomnavnet mitt er Holbrook,
min mors pikenavn.

Mor og far ga alle oss sju guttene
det navnet. Jeg er den eldste.

Vi var fattige.

Men vi levde lykkelig av
store mengder hjemmebakt brød -

- og musikk.

Faren min var eiendomstakstmann
og fremtredende demokrat.

Han var den eneste demokraten
i Idaho Falls...

Et år besøkte president Harry
Truman byen på sin valgturné.

Og min far ble utvalgt
til å ta imot ham.

President Truman gjorde det bra
hos Groberg-klanen det året.

Jeg gikk på skole et lite sted
som het East Side Elementary.

En morgen samlet rektor Bunker
oss alle sammen ute foran.

Hun sa det hadde skjedd noe
forferdelig i Hiroshima i Japan.

Og hun bad oss
holde ett minutts taushet.

Det eneste jeg visste
om japanerne var at vi var i krig.

Allikevel følte jeg noe for dem
der foran skolen.

Senere i livet skulle jeg få enda
dypere følelser for et annet folk -

- i et land langt borte.

BYGGER PÅ
VIRKELIGE HENDELSER

Unnskyld...

Hva gjør du?

Den tar jeg.

Hva gjør du, John Groberg?
Det var jo min kavaler.

- Han var din kavaler.
- Bare fordi du er med i orkesteret?

Du kan komme med hvem du vil,
bare du går sammen med meg.

- Jaså?
- Ja. Kom, det er noe du må se.

Kom igjen!

Jøss...

- Det er himmelsk.
- Liker du det? Da er det ditt.

Det er laget kun til deg.
Månen også.

Sett deg, så får du se noe.

Se ned i vannet og si hva du ser.

- Jeg ser månen.
- Se en gang til.

Jeg ser... meg selv i månen.

Nemlig.

Deg i gjenskinnet fra månen.

Vet du hvor langt det lyset har reist
for å skinne på deg?

Nei...

147680000 kilometer. Omtrent.

- Og vet du hva?
- Nei.

Du er verd turen.

- Vet du hva jeg synes?
- Hva?

Jeg synes du tenker for mye.

Jeg gjør kanskje det.

Uansett hvor jeg kommer, -

- vil vi to
være under den samme månen.

IDAHO FALLS, IDAHO,
TRE MÅNEDER SENERE

"De innkalles herved som misjonær
i kongeriket..."

"Tonga!"
Du skal til Tonga!

Tonga?

Et øyeblikk...
Hvor ligger Tonga?

- John! Se hit!
- Tale!

- Ja, hold en tale, Delbert.
- Vær så god, far.

Jeg... er ikke helt forberedt
på dette... Det kan man ikke være.

Jeg har lært at Gud elsket verden
så høyt at han ga den sin sønn.

Jeg trodde jeg visste
hva det betydde...

Det gjorde jeg ikke.

Jeg kjenner ingen i Tonga så godt
at jeg elsker dem -

- og kan gi dem min sønn.
Men det gjør vel Gud.

Tenk på det når det er vanskelig.
Hvor høyt Gud elsker sine barn.

Du skulle høre deg selv,
kloke hode...!

Ombordstigning!

- Jeg elsker deg, far.
- Og jeg elsker deg, gutten min.

Jeg elsker deg, mor.

Ikke kom hjem, gutten min.
Ikke kom hjem for tidlig.

Tre ganger hurra for John Groberg!

Kjære Jean. Det var greit
du ikke kom og sa farvel.

Du skulle ikke gråte og ta på vei.

Og hvis du ikke hadde grått...
ville det vært verre.

PAGO PAGO, 12. DAG TIL SJØS
Vi var sju misjonærer.

De seks andre skulle videre
til Australia og New Zealand.

Jeg skulle møte presidenten for
den samoanske misjonen på kaia, -

- og han skulle
sende meg videre til Tonga...

Han kan ikke ha visst
at jeg kom, for han var ikke der.

Et par uker senere fant jeg ham.
Han sendte meg videre til Fiji, -

- hvor han sa
det var forbindelse til Tonga.

SUVA, FIJI, 29. DAG TIL SJØS
To misjonærer skulle møte meg.

Fra borde. Du har bare billett hit.

- Stopp! Du står ikke på listen.
- Blås i det!

- Jeg anholder ham.
- Det er hans egen hodepine.

- Er du gal?
- Ned med deg, ellers skyver jeg deg.

Du er arrestert.

Elder Louis Armstrong...

Misjonærene skaffet meg hyre på
et fraktskip som skulle til Tonga.

Jeg delte kahytt med Swede, -

- som lovte meg ei jente i hver
havn hvis jeg droppet misjonen.

Jeg sa at ei jente var nok for meg.
Det forstod han ikke.

NUKU'ALOFA, TONGA,
48 DAGER UNDERVEIS

Da jeg endelig kom til Tonga,
var det den samme historien.

Ingen visste at jeg kom. Det må ha
ryktes at jeg satt på kaia, -

- for plutselig,
ut av tomme lufta...

Elder John Groberg?
Hvor søren har du vært?

Jeg har bedt lenge for å få din
oppgave. Jeg har det helt riktige.

- Niuatoputapu.
- Hva?

Ei lita øy
rundt 1300 kilometer herfra.

Det er ingen hvite der,
og ingen kan et ord engelsk.

- Det høres fint ut.
- Det er to oppgaver.

Du skal lære språket
og oppbygge riket. Spørsmål?

Nei... Jo...
Hvem er kollegaen min?

Feki!

Feki, det er din nye kollega,
Elder Groberg.

Velkommen, Kolipoki.
Jeg har bedt om at du skulle komme.

Den hardeste delen av reisen var
den åtte dagers turen ut til øya.

Det var hardt vær,
og båten var liten.

83 DAGER UNDERVEIS
Jeg ble sjøsyk etter en time.

Kolipoki...!

Vi er fremme.
Reisen er slutt. Kom.

De kaller meg Kolipoki,
fordi de ikke kan uttale "Groberg".

En dag oppdager jeg sikkert at det
betyr "hvit fyr med dårlig mage".

Tror du noen tar imot oss?

Elder John Groberg.
Takk for at du tar imot meg.

Hva er det med dem?

- Hva sier de?
- At du er hvit og myk. De har rett.

Kom.

Hva med mottakelseskomiteen?
Presidenten?

Vent her, så finner jeg dem.

Det... smaker godt.

Jeg kan ikke merke tungen min.

I kveld feirer vi...

...at vår hvite broder Kolipoki
har kommet.

Han kommer som Guds utsending
til vår lille øy.

Han spør om du vil si noe.

Jeg må på toalettet.

Han skal late vannet.

Palangi skal tisse!

De skal visst også.

Hva skjer når jeg skal bade?

Feki...! Feki!

Kjære Jean.
Håper alt er vel hos deg i USA.

Her i Tonga går det... bra.

Det er en vakker øy,
men den er ganske liten.

Alle er i familie med hverandre,
og de få vi kanskje kan få i tale -

- tilhører en annen tro. Presten
sier de ikke skal høre på meg, -

- noe som er ganske latterlig,
ettersom jeg ikke kan språket.

Presidenten bad meg lære språket
og bygge opp kirken.

Inntil videre
går ingen av delene særlig godt.

Det er post én gang om måneden, -

- og det eneste jeg ser mer frem til
enn brevene dine er et myggnett.

Myggene sprer en sykdom
som heter elefantiasis.

Ville du stadig elske meg hvis jeg
kom hjem og så ut som en elefant?

Nok om meg.
Skriv om deg. Hva skal du til jul?

Hvordan går det med eksamenene?
Har Edward fridd til deg?

Hvis han har det
så husk på misjonæren -

- som anstrenger seg for ikke
å komme hjem som en elefant.

Jeg elsker deg. Skriv. John.

Presidenten vil ha deg til
å snakke til menigheten på tirsdag.

Men jeg kan jo ikke språket.

Han sier vi ber for deg.

Nå skal vi høre
vår palangi-broder Kolipoki.

Nå skal vi høre Elder Kolipoki.

Uansett hva han sier -

- skal dere nikke -

- og virke interesserte.

Det blir en fantastisk tale.

Jeg...

...er veldig takknemlig...

...for å stå foran dere i dag.

Siden jeg var en liten gutt -

- har jeg ønsket å vokse opp og tjene
som et av Herrens...

- uthus.

Og det må være mitt budskap
til hver og en av dere her i dag.

Hvorfor har Herren valgt
å sende et uthus -

- hele veien fra Amerika,
når hver og en av dere -

- er i stand til å være -

- deres eget uthus?

Hva sa jeg?

Elder Uthus!

Sa jeg det?

Stille!

Vær snille mot Elder!

Det er et skip på vei inn.
Da er det post.

Kolipoki!

Kolipoki!

Kolipoki...

I begynnelsen skapte Gud
himmelen og jorden.

Og Gud sa: "Bli lys,"
og det ble lys.

Og Gud så at lyset var godt...

Og Gud skilte
lyset og mørket.

Kjære John. Dette er mitt fjerde
brev uten at jeg har hørt fra deg.

Håper jeg snart får en masse.

Jeg håper og ber om
at alt er bra hos deg.

Husker du Edward?
Han fridde i forrige uke.

Jeg sa at jeg måtte tenke over det,
og at vi to har en avtale...

Jeg vet bare ikke
hva den avtalen går ut på.

Jeg gikk ut til gyngen vår
for å tenke. Det var måneskinn, -

- og jeg husket at du sa at den
alltid ville skinne på oss begge.

Et øyeblikk følte jeg at jeg var nær
deg, som om himmelen forbandt oss.

Jeg savner deg.
Jeg savner deg på tvers av himmelen.

Kolipoki! Våkne!

Hei på deg.

Hvor har du vært
de siste fire dagene?

Jeg ble helt redd.

Jeg er så sulten
at jeg kunne spise tre griser.

Stekte eller kokte?

Drep den,
så spiser jeg den.

Du snakker flott. Kom.

La oss komme i gang.

La oss sette i gang!

Kjære Jean.
Jeg har lært litt av språket, -

- og arbeidet går mye bedre.

Vi lærer opp en ung mann som heter
Finau, som er veldig begeistret.

Han er klar til å la seg døpe,
men foreldrene motsetter seg det.

Han og en del andre hjalp oss
med å bygge vårt eget hus.

Det var hardt arbeid, -

- men det verste var
å få ut de tidligere beboerne.

Sånn! Hva sier dere?

Hjem, kjære hjem.

Det er dødsskrik.

Noen er død.
De sørger over hans bortgang.

Av alle Guds skapninger
er hans barn de prektigste.

Fifita! Vekk...!

Er desserten klar?

- En gråtekone?
- Ja.

- Hvordan betaler de henne?
- Med husly og mat.

Den beste gaven man kan
komme med til en begravelse -

- er en sekk mel eller en fet gris.

Feki, hvorfor er du så...

Hvorfor har du
så stor tillit til meg?

Hvorfor skulle jeg ikke ha det?

Du har reist hele veien,
så det må være sant som du sier.

- Men tenk om jeg løy?
- Du ville aldri lyve, Kolipoki.

Men hvis jeg gjorde det?

Så har du reist langt
bare for å komme med en løgn.

Da jeg var gutt, drakk faren min.

Han slo mor.

Jeg var ikke sterk nok
til å holde ham unna henne.

Misjonærene kom
og viste ham sannheten.

Kun sannheten var sterk nok.

En dag gikk jeg
for å takke dem for offeret deres.

Men de fortalte bare om andre
misjonærer som ofret mye mer.

De var dødssyke av feber.

De reiste fra familiene sine -

- og krysset havet
for å preke Guds ord.

De stod oppe i vognene sine
og ropte: "Hurra for Israel!"

Hver gang jeg så far siden,
hver gang han ikke drakk, -

- tenkte jeg det samme:
"Hurra for Israel."

Jeg tenker det samme
hver gang jeg hører deg undervise.

- Hurra?
- Hurra!

- Hurra for Israel!
- Hurra for Israel!

ET HALVT ÅR PÅ ØYA

Kolipoki!

Kolipoki!

Han falt ned fra et mangotre
og slo hodet mot røttene.

Ta ham. Velsign ham.
Få ham tilbake.

Han...

Han er død.

Uansett om han er død eller ikke
så skal han våkne igjen, -

- og du har evnene til å gjøre det.

Ut med den dårlige luften,
inn med den gode.

Ut med den dårlige luften,
inn med den gode.

Ut med den dårlige luften,
inn med... den gode.

Ut med den dårlige luften,
inn med den gode.

Ut med den dårlige luften,
inn med den gode...

Bli hos meg i kveld

dagen har gått bort

kveldens skygger faller

natten er på vei

i mitt hjerte en velkommen gjest

som mitt hjem står bi

frelser
bli hos meg i natt

nå er det kveld

frelser
bli hos meg i natt

nå er det kveld...

Hvor er jeg?

- Nuku...!
- Sønnen din har det bra.

Takk, Kolipoki. Jeg visste du kunne.

- Det var ikke meg.
- Far?

Min sønn...!

Kjære Jean. Det har skjedd
mangt og mye på vår lille øy.

Feki og jeg hjalp Gud med å redde
en liten gutt, og alle vet det.

Jeg tror
de aksepterer oss bedre nå.

Vi underviser en ny familie,
og arbeider stadig med Finau.

Siste leksjon
var om troens mening.

Jeg ga ham en perle.

Jeg arbeider fortsatt med språket,
men også med rapingen min.

Her raper man etter maten.

Tenk alle de årene
jeg trodde jeg var uforskammet.

Så Edward har fridd?
For en overraskelse.

Takk for at du sa vi har en
avtale. For min del er avtalen -

- at du er forelsket i meg når jeg
kommer hjem om to og et halvt år.

Vi blir gift og lever lykkelig
til våre dagers ende.

Jeg synes denne øya er
det vakreste stedet på jorda.

Og det eneste som kan gjøre den
skjønnere er din tilstedeværelse.

Jeg håper vi en dag
kan gå på stranden sammen.

Inntil da... elsker jeg deg. John.

- Hva er det?
- Føttene mine...!

- Har du sovet med føttene bare?
- Jeg husker ikke.

- Det var varmt!
- Du må ikke sove med føttene bare!

Rottene gnager i dem.
Sett deg ned.

Vent her.

Ja, jeg sitter bare her og forblør!

- Hva er det?
- Føttene dine må brennes ut.

Vi kan bruke en varm kniv eller sola.

Her hvor sola er sterkest.

Kjære John. Det gleder meg
å høre at alt går bra.

Takk for at du skrev din versjon
av vår avtale til meg.

For min del...

... er jeg ikke sikker på om
jeg ser det like klart som deg.

Men jeg har takket nei
til Edward. Han ble lei seg.

En uke senere fridde han igjen.
Jeg sa jeg måtte tenke over det.

Det er vanskelig å tro på oss to
når du er så langt borte.

Hva hvis jeg får elefantiasis?

Eller hvis jeg takker nei
til alle beilerne, -

- og du forelsker deg
i en tongansk prinsesse?

Lkke tenk på meg,
men på tonganerne.

Tjen dem med hele ditt hjerte
og ha meg i et bittelite hjørne.

Jeg tror jeg elsker deg.
Jeg tror jeg sier nei til Edward.

Ellers skal du bli invitert
i bryllupet. Kjærlig hilsen Jean.

- Asi?
- Ja, Kolipoki?

Din datter Mele...
Hvorfor er hun så taus?

Hun er ikke min datter.

Moren hennes var en dårlig kvinne, -

- som fjaset rundt med mannen min.
Før han ble døpt.

Jeg har tatt henne til meg
og prøvd å elske henne.

Men på ei så lita øy
er det vanskelig å unnslippe sin arv.

Hun straffer seg selv
for sin fars synder.

Presten har sagt til sine folk
at føttene dine er Guds straff.

Fordi du preker falsk tro. Nå må du
bevise din tro. Be for føttene dine.

Om tre dager innser de
at de tar feil.

Kjære Jean. Endelig har jeg
funnet en løsning for Edward.

Send ham med neste skip til Tonga.
Jeg har den riktige kuren.

I dag vil vi lære dere
om Guds saliggjørelsesplan.

Hva er i veien?

Presten vår har sagt at vi
ikke skal gå til din undervisning.

Men vi kan godt gi deg mat.

Skal vi ikke velsigne den først?

Er det greit at jeg gjør det?

Kjære Far. Vi takker deg i dag
for denne vidunderlige familien.

Vi takker deg for
alle våre velsignelser, særlig...

...din fantastiske
saliggjørelsesplan for dine barn.

Vi takker deg for din sønn,
Jesus Kristus, -

- som døde for at vi kan vende
tilbake til et liv med deg.

Vi takker deg for vår viten om at vi,
gjennom din saliggjørelsesplan, -

- kan leve sammen
med våre familier for evig.

Vi er takknemlige for din
fantastiske saliggjørelsesplan -

- og for denne vidunderlige familien
som har tilberedt dette festmåltidet.

I Vårherre Jesu Kristi navn, amen.

- Får jeg blekksprutene?
- Det var en herlig bønn, Kolipoki.

Jeg sier den neste gang!

Takk for mat.

Da var det da én av dere som nøt det.

- Utmerket, Kolipoki.
- Bedre sent enn aldri, hva?

La meg ordne mormonene!

Tomasi?

Hvorfor hjalp du oss?

For mange år siden
var jeg foreldreløs på den store øya.

Misjonærer som dere
tok seg av meg og fikk meg på skole.

De var snille mot meg.

Så flyttet jeg hit.
Det var ingen misjonærer, -

- så jeg glemte kirken.

Til i kveld hvor presten bad oss
banke mormonene.

Da husket jeg noe.
Jeg er det selv.

Skål for Tomasi. Mormonen.

ETT ÅR PÅ ØYA

- Klar?
- Ja. Kom igjen, din sinke!

- Hvem vil bli med på piknik?
- Til den andre siden!

Noli!

Hjelp, Elder!

Jeg slo ankelen.

Huff...
Dette hadde aldri skjedd i Idaho!

Bli med meg.

- Dette går ikke, Lavania.
- Jeg trodde du likte meg.

- Det gjør jeg også, men...
- Hvordan kan du avvise meg?

- Er jeg ikke pen nok?
- Du er veldig pen...

Så kom. La oss elske.

Kom ned på stranden,
så kan vi snakke om kjærlighet.

- Den typen som aldri slutter.
- Skal vi snakke om kjærlighet?

Ja, ekte kjærlighet.
Mer enn dette.

Vent...!

Kjære John. I går var jeg
på skogtur med Edward.

Han ble helt sentimental.

Du er heldig
som ikke har slike bekymringer.

Tomasi?

Tomasi? Vi har kommet
for å ta deg med i kirken.

Mormonene...
Har dere kommet for å døpe meg?

Ja... På en måte.

- Det er ikke mer dessert.
- Jeg så det.

Hva så?

Hva er i veien, Noli?
Hva er det som nager deg?

Du sier
du elsker oss og vil hjelpe oss, -

- men du føler deg hevet
over min datter. Er hun ikke pen nok?

Din datter er veldig vakker.

Min mann tilbyr deg et stort
stykke av vår beste jord.

Vi tilbyr deg datteren vår, og
allikevel rynker du på nesen av oss.

Hva vil du?

Du behøver ikke gifte deg med
datteren vår eller bo på øya vår.

Bare gi oss et barn som er halvt
hvitt. Så skal du ikke høre mer.

Du er da vel ikke så egoistisk
at du ikke kan gjøre det for oss?

- Tja... Det handler ikke om...
- Hva da? Vår brune hud?

- Jeg elsker deres brune hud...!
- Kan du ikke dele frø med fattige?

- Frø...? Så enkelt er det ikke.
- Det er ikke så innviklet heller.

Jeg... Jeg kan ikke dele frø
før jeg er gift.

Og jeg kan ikke bli gift
før jeg er ferdig som misjonær.

Så ta en fridag. Hver eneste mann
her på øya ville selge alt -

- for å tilbringe en time
sammen med min datter.

Ja. Og nettopp derfor
burde hun vente.

Vente til mannen som vil elske
henne for evig kommer. Se her.

Det er et bilde av min hjertenskjær.

Vi skal gifte oss
når jeg vender hjem, -

- så vi har lovt å gjemme
den delen av oss selv til hverandre.

- Ser du hvor vakker hun er?
- Hun er veldig vakker.

Hun holder løftet sitt til meg.

Skal jeg bryte mitt løfte
overfor henne?

Kolipoki...

Du skal holde ditt løfte. Og gå nå.

Takk for at du fortalte det.
Jeg skal ikke sjenere deg igjen.

Fisk til frokost!
Det lovte jeg jo, ikke sant?

- Finau!
- Vi kommer!

Slipp ham!

Det kommer et skip!

- Et vakkert hvitt skip.
- Fra New Zealand!

Det har kommet et skip...

Vi har bare plass til tre!

De kan ikke gi dere noe!

Vanela, kom tilbake!

Ikke flere!
De tar alt og gir ingenting tilbake.

Kjære allmektige Gud...

Mele...! Ikke gjør det.
Jeg har vært der. Mørket hersker.

Slutt opp, gamling...!

Mele...! Tilgi meg mine synder
og lev et bedre liv enn meg.

Mele!

Lavania Sofili Nihau, med Guds
bemyndigelse døper jeg deg -

- i Faderens, Sønnens
og Den hellige ånds navn. Amen.

Misjonærene har kommet,
som du ønsket.

Det er krampe i tyggemusklene.
Vi kan velsigne ham.

- Vi skal ikke ha noen velsignelser.
- Han er døende. Det kan kun hjelpe.

Jeg kan se... et lys.

Lys? Ser du et lys?

Gå imot det, Finau.
Hils lyset velkommen.

Det... kommer imot meg.

Nei...

- Vi må gå.
- Vi kom nettopp.

- Luften er tung.
- Det er den alltid.

Ikke som nå.
Vi må i ly. Kom.

Jenta mi...
Jeg må finne jenta mi...!

Lita! Lita!

Pass på!

Lita! Hvor er du?

Lita! Hvor er du?

Lita!

Der er hun!

Kom, Lita!

Kom! Skynd deg!

Pass på!

Inn...!

Mele...

Vi har prøvd det før
og vi kan godt klare det igjen.

Plukk all frukt fra de falne trærne
og saml alt spiselig sammen.

- Hva med telegrafen?
- Ødelagt av uværet.

Men det kommer et skip om to uker.
Det går hvis vi rasjonerer maten.

- Vil presten lede en bønn?
- Gjerne.

Kjære Far i himmelen, vi ber om
at du vil være oss barmhjertige.

Vi er små, men sterke,
og vi elsker deg.

Vi er takknemlige for
at så mange av oss overlevde uværet.

Vi vet
at uværet raser andre steder, -

- og vi ber for dem
som møter det, -

- særlig de som måtte
bli kastet rundt i bølgene.

Se i nåde til dem
som du så i nåde til oss. Amen.

Du må komme med en gang.

Mele...?

Kjære Gud, Mele...!

...i Jesu Kristi navn, amen.

Jeg deler, du velger.

- Slutt opp. Du tok den minste.
- Jeg er den minste av oss.

- Vil du ha?
- Nei takk.

Tror du skipet kommer om to uker?

Jeg vet ikke, Kolipoki.

FIRE UKER ETTER ORKANEN

Fortsatt intet skip i sikte,
og ingen fisk heller.

Vannet i lagunen er fortsatt uklart.

- Er du klar til lunsj?
- Ja.

Litt er bedre enn ingenting.

Kjære John.

SEKS UKER ETTER ORKANEN
Du har ikke skrevet på seks uker, -

- og selv om jeg nødig
innrømmer det, så er jeg bekymret.

Men jeg vet
at du er i gode hender hos Feki.

Jeg håper han passer godt på deg.

ÅTTE UKER ETTER ORKANEN
Kjære Jean.

Jeg vet ikke om jeg er i live
når du mottar dette brevet.

Jeg er svak, og ofte befinner
jeg meg et annet sted i tankene.

Der er det fint, og om jeg lever
eller dør har ingen betydning.

Pussig nok er min eneste sorg
at du ikke er hos meg.

Så kunne jeg dø
med din hånd i min -

- som tegn på
at vi ikke kan skilles.

Det er selvfølgelig kun hvis du
ikke har giftet deg med Edward.

Jean, jeg har lært noe de siste par
ukene som er vanskelig å uttrykke.

Det er en forbindelse
mellom himmel og jord.

Når man finner den
får alt mening, også døden.

Finner man den ikke,
blir alt meningsløst, også livet.

Gjør hva du kan
for å trøste mor og far.

Først nå begynner jeg å forstå en
forelders kjærlighet til sitt barn.

Kjære John. Det har gått tre måneder
uten at vi har hørt fra deg.

Har du det bra?

- Hva ser du?
- Jeg ser... et lys.

Gå imot det, John.
Hils lyset velkommen.

Det kommer imot meg.

Kolipoki.

Du skal ha denne.
Jeg er gammel og skal snart dø.

Uværet har skadet meg, men du
er ung og kan ennå utrette gode ting.

Spis syltetøyet mitt og lev.

Og tilgi meg syndene
jeg har forvoldt deg.

Jeg kjente deg ikke.
Jeg var redd.

Av alle Guds skapninger
er hans barn de prektigste.

Og du tjener Guds barn
med hele ditt hjerte.

Kolipoki... Kolipoki...!

Det kommer et skip.
Vi er reddet. Kom.

Gå, du. Jeg blir her.

Jeg kommer tilbake med mat til deg.

Vi har fått ny president.

Han synes
jeg skal bli distriktspresident.

Vi skal åpne en skole og preke på
de andre øyene, leie to rådgivere...

Og du...

Tilbake til bygningsbransjen?

Farvel.

- Det er vanskelig å forlate en bror.
- Ja. Det er veldig vanskelig.

Jeg har en gave til deg.

Finaus perle... Du skal
beholde den til minne om ham.

- Du skal ha den til minne om meg.
- Det er nok at du tilbyr meg den.

Jeg må dra, Kolipoki.

Jeg bygger alle kirkene dine.
Og du skal fylle dem.

Hurra for Israel!

Hurra for Israel!

Hvorfor hører jeg all denne praten
om stjålne kokosnøtter?

Og jenter? Usedelighet?

Dere er mine rådgivere.
Snakk til meg.

- Det er overklassens privilegier.
- Hvilke privilegier?

- Naboens kokosnøtter.
- Naboens kone.

- Ikke innenfor kirken?
- Sånn gjør man her.

Jeg er koprabonde. Jeg må ha
høyest mulig pris for min kopra.

Derfor fører jeg min datter
til guvernøren en gang om uken.

Det var før jeg møtte deg og angret.

Nå gir han ham en flaske fin
spiritus hver fredag. Til helgen.

Det strider mot religionen, Tomasi.

Det strider mot religionen
å drikke spiritus.

Å gi det bort
er en barmhjertighetsgjerning.

- Jeg forbyr deg å gjøre det igjen.
- Unnskyld?

Jeg forbyr deg å gi bort alkohol.
Du må gå foran med et godt eksempel.

Tomasi, hvor skal du?
Vi skal på tur i morgen.

Du forstår det ikke, Kolipoki.

Jeg må gå foran med et godt eksempel.

Det er noe jeg har tenkt over.
Du bad om å få medvind.

Kanskje det er andre sjøfolk
som ber om å få motvind.

Vi burde gi Gud mulighet for
begge deler ved å be om god vind.

Vi ber hver især.

Ned med dere.

Hvis vi skal nå frem
innen solnedgang, må vi dra nå.

Nå frem hvor?

En familie vil høre evangeliet.
Vi er Herrens utsendinger.

Ned med dere.

Bli der og overnatt.
Det kommer vind i morgen.

Ta med denne.

Hvorfor gjør du dette?

Jeg bestemte meg ikke for å tjene
Herren før jeg var gammel og lei.

Lei av all synden.

Du er ung og har
allerede skjenket ham ditt liv.

Jeg kan ikke bli ung igjen,
men i dag kan jeg være Herrens vind.

Mor! Far! De har kommet!

Kjære John. Øyene og folkene
høres vidunderlige ut.

Du høres også vidunderlig ut. Jeg
kan nesten merke deg utfolde deg.

Jeg kan nesten ikke følge med.

Du behøver ikke følge med.
Du skal bare være deg.

Jeg skal snart ta eksamen. Jeg
ender nok med en lærerutdannelse.

Bare du kunne undervise her.

Hører du dem?
Hører du barna synge?

De aller kjærligste hilsener.

TO OG ET HALVT ÅR PÅ ØYA

Kolipoki! Elder!
Presidenten har kommet.

God dag.

De må være den nye presidenten.
Jeg hadde ikke ventet Dem.

Jeg er på vei til Vava'u.
Vi overnatter her i natt.

En fornøyelse.
Blir De her?

Nei, jeg har et rom i landsbyen.

Jeg har ikke hørt mye fra Dem.
Jeg hadde håpet på en redegjørelse.

Naturligvis.

Jeg mener vi gjør som De bad om.

Skolen vokser,
vi døper folk på de andre øyene...

Hvem har De døpt?

- Vi har døpt Vika, Hale, Pita...
- Jeg har ingen dokumenter.

- Ikke om arbeidet ditt her heller.
- Det har vært mye å gjøre...

Når De døper folk
skal De utfylle et dåpsdokument.

Og De skulle ha rapportert
til meg på ukebasis.

De kunne like godt
ha holdt ferie de siste to årene.

Ingen har bedt meg om rapporter.
Bortsett fra presidenten i Felemea.

- Vi er ikke representert der.
- Jo, vi har 32 medlemmer.

- Og en fin kirke.
- Hvem har gitt deg tillatelse?

Vi har bare døpt så mange...

Hvor kom pengene fra?
Og hvem sin jord er det bygd på?

Jeg vet ikke,
men alle på Felemea vet...

Alle på Felemea,
men ingen på kontoret mitt.

Elder Groberg,
Herrens hus er et hus med orden i.

- Det må fylles ut skjemaer.
- Skjemaer...

Hr. President...!

Her er dåpsseremoniene,
presteordineringene, -

- distriktene vi har opprettet
og kirkene vi har bygd.

Jeg beklager dypt
at jeg ikke kjente til skjemaene.

Jeg har sittet oppe hele natten
og tenkt på det jeg sa i går.

Og det har De visst også. Jeg...

Jeg har aldri sett
en gladere flokk helgener.

Fortsett med å gjøre som De gjør.

Og en ting til... Jeg vil forlenge
misjonen Deres med et halvt år.

- Det høres fint ut.
- De får to nye kirker.

Da de blir av betong,
bør De nok kjøpe jorden.

Kuli! Det er besøk!

Man må ikke gjemme seg på båten.

Svøm hjem. Og opp med farten.

Foreldrene mine etterlot meg
en gang på en bensinstasjon.

Vi samler ham opp igjen, ikke sant?

- Da lærer han ikke av det.
- Hva med haiene? Krampe?

Han er min sønn. Han klarer seg.

- Ta seilet!
- Jeg har det!

Hjelp med å trekke det ned!

- Trekk!
- Ta seilet, Tomasi!

Kuli!

Se!

Kuli!

Tomasi!

Kjære John.

Gratulerer med den nye oppgaven,
selv om det må være overveldende.

Slik hadde jeg det også da jeg
fikk min første jobb her i Anaheim.

Alle vennene mine er i Utah
og familien min i North Hollywood.

Her har jeg bare elevene mine.
Og god tid til å tenke på deg.

Har du det bra, John?
Har du tid til å tenke på meg, -

- eller er du helt oppslukt
av Herrens arbeid?

Det står skrevet at man finner
livet når man holder på å miste det.

Og selv om jeg savner deg,
oppmuntrer jeg deg til å fortsette.

Gi slipp på deg selv, John.
Fullkomment.

Og når du kommer hjem -

- vil jeg vite at jeg er forelsket
i den John Gud hadde tenkt seg.

Han er der ute.

- Kolipoki! Her inne!
- Svøm!

Svøm, Kolipoki!

Dette er ikke plassen å hvile.

Noen gange roer Gud stormen,
andre gange beroliger han sjømannen.

Og noen ganger
lar han oss bare svømme.

Jeg er veldig lei for det, Kolipoki.

Er det noe til meg?

- Du vil ikke si hva det er?
- Jeg vet ikke. Fortrolig.

Kjære Elder Groberg. Stopp.

Anmodning om forlengelse
nektet av Salt Lake City. Stopp.

Skip til New Zealand,
fly til Los Angeles i neste uke.

Stopp.

Forlat øya snarest mulig.

Stopp.

- Takk for skolen, Kolipoki.
- Takk for at du oppfører deg pent.

Vi har en gave til deg, Kolipoki.

- Begravelsesklær?
- Fra Salt Lake City.

De bad oss oppbevare dem
i din nærhet, men ikke si noe.

Vi er glade for
at de ikke ble nødvendige.

Takk.
Det er jeg også.

Vi har en overraskelse til, Kolipoki.

En fyrrig hest med lynets hast,
en støvsky og hei Silver!

Præriens ensomme rytter.

Vi vender tilbake
til dagene i fjor...

Kjære John.
Jeg skulle ønske...

... du kunne se det...

... jeg ser nå.

- Tomasi...
- Du tok deg av meg.

Gud være med deg
til vi møtes igjen

følg hans bud

la hans får varme deg

Din kropp forlater oss, men
din ånd vil alltid være her på øya.

Vi ses igjen

vi ses igjen ved Jesu føtter

vi ses igjen

Gud være med deg
til vi ses igjen.

Farvel, Kolipoki.

Så vakre på fjellet
er føttene...

Husk: Ekte kjærlighet.

- Evig kjærlighet.
- Nemlig.

Kjære Jean. Det har endelig skjedd.
Jeg kommer hjem.

Men pussig nok føles det mer
som om jeg drar hjemmefra.

De siste tre årene har jeg bodd
blant folk som ikke eide noe, -

- og allikevel eide de alt.

I dette livet seiler de på havene.
I det neste vil de seile på skyene.

Jeg vil gjerne være mer som dem.
En sjømann blant stjernene.

Og jeg vil ha deg og din mykhet
ved min side.

Jean, Jean...

Vil du elske meg
på tvers av himmelen?

LAVANIA OG HENNES MANN
EMIGRERTE TIL USA I 1975.

DE BOR I NORD-CALIFORNIA -

- MED SINE TO BARN
OG FEM BARNEBARN.

NUKU FLYTTET TIL USA I 1973
OG GIFTET SEG KORT ETTER.

HAN OG HANS KONE
HAR SJU BARN.

HAN BOR OG ARBEIDER
I SAN FRANCISCO

FEKI GIFTET SEG
MED El DEILIG JENTE FRA NIEU

HAN LEDET BYGGINGEN
AV NIUES FØRSTE FLYPLASS -

- OG ØYAS FØRSTE HOTELL.
HAN DØDE AV KREFT I 1972.

JOHN OG JEAN BLE GIFT I 1957.

DE FIKK
EN STOR BARNEFLOKK -

- OG FORTSATTE SIN
MISJON PÅ STILLEHAVSØYENE.

Oversatt av: Trond E. Haugan
SDI Media